Det er mye gøy og lærerikt en kan finne på Youtube så lenge en søker etter de riktige tingene. Her om dagen falt jeg opp på et enkelt tips om bruk av kvae som opptenningsmaterial.

Det er nok kjent for de fleste som lever i skogen at kvaen er en ypperlig kilde til oppfyring ved vanskelige omstendigheter. Hos Wikipedia kan en lese dette om kvaen:

Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart, «harpiks» og fransk poix, av latin pix, «bek») eller kvae (norrønt kváða) som mange kaller det, er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft. Det er løselig i egnede organiske løsemidler, men ikke i vann. Trær utsondrer harpiks grunnet deres beskyttende fordeler som forsvar mot skader og ved at det beskytter trærne fra insekter og patogener.

Nå har jeg vist at kvaen kan brennes, men ikke prøvet å gjøre dette selv. Derfor ble det en tur ut i skogen i dag for å sanke inn litt kvae for videre eksperimenter. Det er en ting jeg ønsker å utforske, mer om det seinere.

Nå er vinteren kanskje ikke den beste tiden til å utføre dette eksperimentet, ihvertfall ikke når det ligger opptil en meter med snø på bakken.

Nå skal det sies at vi snek og inn på eiendommen til våre kjære naboer på Tjennstranda, kvaen er jo alltid «grønnere» på den andre siden av gjerdet. Også greit å nevne det sånn at de ikke ikke begynner å lure på hva alle tråkkene i snøen kommer av.

Vi fikk samlet inn litt kvae men det ble ikke nok. Maria sa hun viste om et tre nede ved badeplassen vår så vi dro ned dit. En hadde ikke trodd at det har kommet så mye snø, vi måtte vasse i opptill en meter med snø til å komme oss nedeover mot elva.

Vel nede ved bakken til elven ble det et lite stopp for Maria, hun måtte smake på bærene fra den ene krossveden på vår eiendom.

Ikke viste Maria at vi skulle gjøre et lite stopp ved det samme treet på veien tilbake.

Nå var det bare et tre som vi skulle undersøke og er det enkelt å finne. Det ser ut som treet har blitt spist av, det var i hvertfall mye kvae helt nederst på treet og nok for oss å ta av.

Når vi var ferdige med å samle inn det vi trengte så var det bare å komme seg opp bakken igjen. Når vi kom til krossveden igjen ba jeg Maria om å stoppe og gi med sekken som hun var så flink å bare for meg. Opp fra den dro jeg to små glass og en liten flaske.

Jeg hadde tatt med med likør fra i høst som jeg hadde laget av krossved, vodka og honning som vi har fått fra Danmark. Smaken var ikke å forakte.

For de som ikke vet så er krossveden litt giftig brukes den ikke på riktig måte. Og for de som bryr seg om informasjon om nyttevekster så kan jeg tilføye, med litt utdrag fra en tekst fra en annen hjemmesiden jeg jobber med,  at i Visa vid midsommartid blir krossved nevnt i første linje. Sangen er velkjent i Sverige hvor den i begynnelsen ble antatt for å være en folkevise. Musikken og teksten er derimot fra nyere dato, eller 1941. Første vers av to lyder sånn:

Du lindar av olvon en midsommarkrans
och hänger den om ditt hår.
Du skrattar åt mångubbens benvita glans,
som högt över tallen står.
I natt skall du dansa vid Svartrama tjärn i långdans,
i språngdans på glödande järn.
I natt är du bjuden av dimman till dans,
där Ull-Stina, Kull-Lina går.

På Youtube finnes denne sangen i utførsel av blant andre Busk Margit Jonsson og Göteborgs gutte kor.
En annen kjent sang er den russiske Kalinka (Калинка på russisk). Denne sangen er av Ivan Petrovitj Larionov og ble komponert i 1860. Sangen ble først framført i Saratov på et musikkarangemang som Larionov hadde stellt til. Sangen ble godt tatt imot og har etterhvert fått status som en del av det russiske folkmusikkarkivet. Musikken går i 4/4-takt og har et høyt tempo som ofte økes i refrenget.
Selve teksten er en enkel hyllest til krossvedbusken. Den første linjen er Калинка, калинка, калинка моя! (Kalinka, kalinka, kalinka moja!) eller på norsk: Krossvedbuske, krossvedbuske, min krossvedbuske. Det sies at sangen er en hyllest til planten på grunn av dens anveldelse som folkemedisin. Denne sangen finnes i flere utgaver på Youtube, men en fin utgave med de sprelske, finske gutta i Leningrad Cowboys og Den Russiske røde armeens kor finnes her.

Etter at vi var ferdige med å skåle til og ved krossveden gikk vi igjennom snøen igjen til huset. Det var nå jeg skulle utføre mitt store eksperiment.

Som en kan se ut ifra bildet så er dette kanskje ikke så stort eksperiment. Det jeg tenke å undersøke er om kvaen brenner uten å sote så mye når den blandes med litt stearin.

Som vi ser på videoen nedenfor så begynner det å brenne i begge temmelig fort, kveiken er tørr så det tar litt tid i oppstarten.

Det soter en del fra begge lysene, men etter ca. et minutt når stearinen har begynt å smelte så kan en se stor forandring.

Og for å feire denne uvitenskapelige undersøkelsen avslutter Maria det hele med å ake ned trappen på balkongen.

Takk for oss