Lodnekirsebær i blomst på Øverland

Med oss kom det noen planter til gården som ikke finnes vanligvis i Norge. Først ute er Nanking Cherry (Prunus tomentosa). Kun ett sted på nettet finner jeg forslag til norsk navn på den, og det er på en nedlagt side. Lodnekirsebær heter den kanskje. Ikke umulig, siden på svensk Wikipedia heter den Luddkörsbär. Det er en hardfør busk som blomstrer tidlig på våren, gjerne før alt annet, og er dermed veldig populær hos biene som nettopp har våknet.

Når bærene er modne, er de på størrelse med solbær, sitter tett inntil stammen og kan sitte lenge på busken uten å falle av, selv om de er modne. Hvis de får lov av fuglene å henge i fred, vel å merke. Smaken er en fin balanse mellom søt og syrlig.
Lodnekirsebær stammer opprinnelig fra Kina/ Korea/ Mongolia, men kultiveres gjerne i andre land. Mine foreldrene hadde en hekk av disse på datsjaen vår i Ukraina. Det var glede å spise dem og pine å plukke, siden det kunne bli ganske mye av dem om man ble lei.
Jeg og Magnus var i 2012 på besøk hos min onkel i Sibir. De hadde dem også på datsjaen sin, og vi fikk med oss et dusin småplanter. De ble selvsådd: man spytter ut stein der man spiser. Jeg hadde ingen egen hage på den tiden, så plantene sto på balkongen i et par måneder, før de ble donert til Øverland gård der jeg har andel. Plantene på Tjennbakken er da første generasjon som er klekket ut i Norge fra Øverland-stein.