Tyttebær (Vaccínium vitis-idéa) er et lite, mørkerødt bær som vokser vilt på den nordlige halvkule. Planten er evig grønn og har læraktige blader med nedbøyde kanter. Bladene er grønne, oversiden voksaktig og undersiden blekgrønn med brune prikker Blir ca. 10-15 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformede. Bærene er modne når de er røde.
De modne bærene har en frisk, syrlig smak.
Habitat
Arten har en sirkumpolar utbredelse. Finnes utbredt i store deler av Europa. I Norge finner vi tyttebær over hele landet, fra Lindesnes til Nordkapp, i fjellet opp til 1800 m o.h. i Jotunheimen og opptil 8-900 m o.h. på Finnmarksvidda. De store sankeplassene finnes i furuskogområder eller på hugsfelter. Tyttebær trives best i næringsfattig skog og på lyngheier. Planten foretrekker solrike plasser, samt konstant fuktig, sur jord. Tolererer næringsfattig jord, men ikke høy pH. Tåler ned til 40 grader frost. Er høsten solrik og mild er innholdet av sukker i bærene høyere enn ved dårlig vår.
Når har vi ikke mer en en munnfull med tyttebær på eiendommen vår, men det finnes flere rett utenfor eiendomsgrensen.
Vokseperiode
Planten er evig grønn.
Innsamlingstid
Bærene kan sankes i midten av august og ut september. Blomstrer i mai/juni. Planten kan i gode år blomstre to ganger, da oftest på lavlandet. I andre land kan planten gi to avlinger med bær. Dette skjer f.eks. i Sveits og da skal den senere avlingen være den beste. Bladene kan med god resultat samles hele året.
Forveksling
Tyttebær kan forveksles med melbær (Arctostaphylos uva-ursi), men melbærene har en mer «matteaktig» vekstform, blad med flate kanter, og mangler i de fleste tilfeller prikker på undersiden av bladene.
Næringsinnhold
Tyttebær er forholdsvis fattig på næringsstoffer. Et unntak er vitamin C, som forekommer i brukbare mengder. Bærene inneholder ellers organiske syrer, bl.a. benzosyre og salicylsyre. Benzosyre brukes mye som konserveringsmiddel, og den konserverende virkningen forklarer hvorfor tyttebærsyltetøy og saft holder seg godt uten andre konserveringsmidler.
Tyttebær inneholder også mye pektin, noe som gjør at tyttebærsyltetøy lett blir stivt.
Inneholder i tillegg vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor.
Bruksområde
Tyttebæret med sin sin selvkonserverende emne på grunn av benzoesyren har vært brukt til matlaging i tusenvis av år. Bæret kan blant annet brukes til likører, saft, syltetøy, urtete, grøt eller mos. Ristede tyttebærblader kan brukes til å lage en søt te.
Selve planten med sine evig grønne blader ble ofte brukt i kranser, både til begravelse og fest. Før i tiden var det ved Lucia-feiringen i Sverige vanlig å binde Lucias hodekrans av tyttebærlyng. Tyttebærlyngen egner seg også godt til juledekorasjon.
Husk også at tyttebæret er muligens det bæret som best tåler å bli fryst.
Etymologi
Det latinske navnet Vaccinium vitis-idaea betyr «vin fra berget Ida».
Historikk
Bæret har gitt navn til to krig. Det ene er når Gustav III av Sverige angrep Russland i 1788. På samme tid utnyttet prins Karl av Hessen anledningen og rykket inn i Bohuslän. Den 29. september kom det til fekting ved Kvistrum mellom norske og svenske hærstyrker. På wikipedia står det:
Tyttebærkrigen er det lite flatterende navnet på et felttog der Danmark-Norge forsøkte å invadere Sverige i 1788.
Tyttebærkrigen er ofte forklart som en avledningsmanøver, der Sverige ble angrepet fra Norge inn i området kjent som Bohuslän, for å støtte Russland, som Danmark var alliert med. Disse var i sin tur blitt angrepet av Gustav III.Felttoget hadde liten suksess og de invaderte var særdeles lite villige til å la seg invadere, langt mindre yte de invaderende assistanse. Det hele endte med at de invaderende måtte ty til det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen og de nødstilte invadanter måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem: derav navnet felttoget har fått.Den norske styrken var på 10 000 mann og bare 8 falt i trefninger. Derimot døde mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold.
Derfor ble det ofte på folkemunne snakket om «tyttebærkrigen».
Det andre kriget foregikk også på svensk jord hundre år seinere. Denne gangen helt uten soldater med våpen i hånd. Denne krigen handlet om hvem som skulle utnytte skogens røde gull, tyttebæret. Dette «kriget» hadde en stor betydning for svensk økonomi. Det finnes mer informasjon om «kriget» mellom svenske og tyske soldater i boken Ville bær av Gudrun Ulltveit samt mer dyptgående tekst i boken Lingon – om en svensk framtid och om et fosterländsk företag som ble utgitt i 1907 av Elon Wikmark.
Før i tiden var Norge også aktiv eksportør av tyttebær, men i dag importeres det bær fra både Sverige og Finland, og dette mens disse fine bærene står og råtner i de norske skoger.
I media
Det er ikke ofte å tyttebæret har fått plass i de norske tingrett, men i en liten notis i Verdens Gang (VG) den 21. oktober 2008 står det følgende:
37-åringen kalte de to korporalene i militårpolitiet for «tyttebærpoliti» fordi han mente de lå i vegetasjonen under en fartskontroll. Senja tingrett har honorert med en bot på 6000 kroner for opptrinnet. I tillegg må han han betale 3000 kroner i sakskostnader ifølge Nordlys, mens personer tidligere er blitt frikjent ved domstoler i Nord-Norge for å ha kalt polititjenestemenn både «hæst***» og «tre***», ble «tyttebærpoliti» for sterk kost for Senja tingrett, skriver avisen.
Ja, det finnes alltid noen som er litt hårsåre.
Lyrikk og dikt
Det finnes en kjent allegorie etter Aasmund O. Vinje, i diktet «Tyteberet», fra 1859, sier tyttebæret at det har ikke oppfylt sin rolle før den unge drengen har smakt på bæret, på samme måte blir drengen ikke et helt menneske før han har gitt av seg til andre mennesker:
Tyteberet uppaa Tuva
vox utaf ei liti Von.
Skogjen med si grøne Huva
fostrar mangein raudleitt Son.Eingong seint om Hausten lagde
liten Svein til Ber-Skogs ut:
«Raudt eg lyser,» Beret sagde,
«kom aat meg, du vesle Gut.Her ifraa du maa meg taka:
mogjet Ber er utan Ro.
Mal meg sundt, at du kan smaka
Svaladrykkjen af mit Blod.Mognar du, so vil du beda
just den sama Bøn som eg.
Mogjen Mann det mest maa gleda,
burt for Folk at gjeva seg.
Den kjente svenske sangen «Flickorna fra Småland» har noen steder fått det alternetiva navnet «På lingonröda tuvor». Sangen skrev den svenske tekstforfatteren Karl Williams (1881-1947) i 1912. Det første verset lyder sånn:
På lingonröda tuvor och på villande mo
där furuskogen står och susar
susilull och susiulo
Där kan du se dem en och en
och stundom två och två
på lingonröda tuvor komma dansande på tå.
Du kan høre hele sangen på Youtube ved å klikke her.
Folketro
Det sies at tyttebæret er djevelens eget verk. Sagnet forteller: «Da gud hadde skapt alle vekster, bad også den onde om å få skape en. Dette fikk han lov til og skapte så tyttebæret. Men i hemmelighet knyttet han en forbannelse til bæret, slik at hver og en som spiste av det skulle tilhøre ham. Dette ble ikke noe av, for Gud gjennomskuet listen og satte et lite kors på bærets krone. Dermed ble forbannelsen brutt, og tyttebæret ble et av de vakreste og sunneste bær å spise.» (Ville bær, Gudrun Ulltveit, 1995/2002)
Folkemedisin
Tyttebærblad har lenge vært brukt i te. I Nord-Norge var det vanlig drikke teen til måltidene. Bladene ble først tørket og så brunet i gryte eller panne, da fikk de en god smak. Avkok av bladene har også blitt brukt mot forkjølelse og astma samt reumatiske smerter. Innholdet av glykosidet arbutin i bladene skulle blant annet hjelpe ved urinveisbetennelser og gikt. Bærene har også blitt brukt som hjelp mot forkjølelse og halsonde. Den røde fargen på bærene fikk også folk til å tro at bærene kunne brukes mot forskjellige blodsykdommer.
Kjerringråd
– Saften av tyttebær kan brukes til å fjerne trøske hos små barn. Knus tyttebærene og bruk saften. Du kan smøre tunge og munn ved å bruke q-tips som har blir dunket i tyttebærsaft. Dette må repeteres i noen dager. – Blir du stukket av veps når du er ute i skogen, se om du finner tyttebær. Klem tyttebæret på stikket, og det vil lindre smerten.