Vi har plantet en del stiklinger av svarthyll på oversiden av huset. Vi skal nok plante flere etterhvert. Vi kommer til å bruke svartehyllen på de stedene vi har ellers ikke tenkt å dyrke så mye.
Beskrivelse
Svarthyll (Sambucus nigra) er et lite, løvfellende tre eller en stor busk. Den har først grønn og flat bark, med grove porer. Senere blir den lysegrå, men fortsatt med korkporer. Gammel bark er grå og furete. Knoppene er fiolette. Bladene har ovale småblader med sagtakket rand. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er lysegrønn. Svarthyll blomstrer i juni-juli, og blomstene sitter samlet i flate halvskjermer. De er små og fløtehvite. Lukten er søt og krydret. Fruktene er store steinfrukter (bær).
Habitat
Planten vokser naturlig i Europa til Vest-Sibir, Nordvest-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. Planten dyrkes også andre steder som prydbusk eller på grunn av andre egenskaper.
Vokseperiode
Planten blomstrer i juni-juli.
Innsamlingstid
Bærene modnes i august.
Giftighet
Bær av planten som spises rå kan gi kvalme og oppkast, noe som kan skyldes giftstoffer i steinene. Giftstoffene forsvinner ved tørking eller koking. Derfor anbefales det å bruke saften av bærene i stedet for å spise hele, friske bær. I frisk tilstand kan alle deler av svarthyllplanten fremkalle allergiske reaksjoner.
Etymologi
Den engelske navnet Judas Tree henviser til sagnet om at Judas tok sitt eget liv ved å henge seg i treet.
Historikk
Svarthyll er den bærbusken som har blitt yrket lengst i Norge, eller helt siden vikingtiden. En bør ikke forveksle planten Sambucus nigra med drikken sambuca. Drikken er laget av anisplanten (Pimpinella anisum). Navnet på den italienske drikken kommer fra det arabiske ordet Zammut, som var en aniskrydret drikk som kom med skip fra Østen til havnen i den italienske byen Civitavecchia.
Folketro
Det finnes mye overtro omkring hyllen. Overtroen sier blant annet at hekser omgjorde seg selv til hylletrær mens noen steder ble treet også brukt til å skremme disse vekk. Det skal ikke være bra å behandle treet etter mørkets fremkomst.
Hogger man et hylletre, begynner treet å blø.
Det sies også at Jesus kors ble laget av svarthyll, dette på grunn av at treet aldri ble rammet av torden.
I svarthyllen bodde også Frøya, gudinnen over kjærligheten og hjemmet. Det sies at Frøya værnet om hus og hjem samt mot trolldom og annen ondskap så lenge en værna om svarthyllen. Derfor var det vanlig med svarthyll i tunet før i tiden. Treet kunne til og med indikere hvordan livet på farmen utviklet seg, skranta treet så kunne livet på farmen skranta. Når folk gikk forbi treet så hilste de på treet og Frøya som satt i treet.
All denne hedenskapen rund svarthyllen skapte hodebry for kirkens menn. Kong Edvard I (959-975) av England forbød alle «tåplige skikker med hyll og andre trær» mens Knut den store (995-1035) forbød folk å ære trær generelt. I Tyskland påla kirken biskopene å undersøke om folk tilba trær når de reiste rund. På Kirkemøtet i Frankfurt i år 793 ble det bestemt at svarthyll skulle hugges ned og brennes. Folketroen sier videre at den dårlige lukten av svarthyllen kommer fra Judas etter at han hengte seg i treet etter at han forrådte Jesus.