Stikkelsbær (Ribes uva-crispa)

Vi har plantet en stikkelsbærbusk men planene er å plante noen flere, gjerne noen krysninger med andre bær.

Beskrivelse

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) er en lav, løvfellende busk med bred og overhengende vekst. Greinene er sterkt tornete. Barken er først grågrønn, men blir seinere gråsvart og sprekker opp. Knoppene er spredte og lysegrå. Bladene er runde med 3-5 lapper og takkete rand. Oversiden er blank og mørkegrønn, mens undersiden er lysegrønn. Blomstene sitter tre og tre i bladhjørnene. De er hvitgrønne med store begerblader. Fruktene finnes både som grønne, gule, røde og purpurfargete hårete bær, og i forskjellige størrelser.

Habitat

Stikkelsbær kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika. I Norden ble de dyrket fra 1600-tallet. I dag finnes det mange viltvoksende arter i Nord-Amerika og noen i Asia og Europa.

Bruksområde

Stikkelsbær kan brukes til syltetøy, gelé eller som dessert. Tidligere fantes det stikkelsbærbrus på det norske markedet.
I Portugal blir bærene ofte brukt i drikke blandet med sodavann, vann og til og med melk.

Etymologi

Den første delen av det engelske ordet gooseberries skal enten stamme fra den nederlandske ordet Kruisbezie eller det tyske ordet Krausbeere. Kan også komme av en eldre fransk utgave av navnet groseille.

Historikk

Planten dukker opp i Frankrike rund 900-tallet. Det er først i 1500-tallets England at planten blir dyrket. I Danmark har planten vært dyrket siden 1800-tallet.

Folkemedisin

Opprinnelig var bærene mest kjent som medisinplante, og ble blant annet anbefalt mot pest og malaria. Saften skulle kurere alle typer betennelse.