Langs nedsiden av bolighuset har vi en del ripsbærbusker med vanlig rød rips. Vi har også plantet noen busker med hvite ripsbær. Av ripsbærene skal det lages saft, vin og eventuelt bruke dem som smaktilsetning til øl. Les mer om hva vi har skrevet om rips.
Beskrivelse
Rips (Ribes rubrum) er en løvfellende busk med en opprett til overhengende vekstform. Barken er først gråbrun med striper på langs. Seinere blir den mørkebrun og skaller av i lange strimler. Knoppene er spredte, spisse og mørkebrune med fine hår. Bladene er 3-5 lappede med sagtakket rand og hjerteformet avslutning inn mot stilken. Oversiden er mørkegrønn og undersiden er lysere grønn. Blomstene sitter i lange klaser, der igjen sitter i bunter ved bladhjørnene på eldre greiner (fra 3-4 år). Hver blomst er liten og gulgrønn. Kronbladene er trådaktige, mens begerbladene er fargede og ligner kronblader. Bærene er røde (enkelte sorter dog gule eller hvite!).
Habitat
I dag kjenner vi rips mest som dyrket, men den er opprinnelig en viltvoksende plante.
Næringsinnhold
Rips inneholder stoffet pektin samt 8,5 mg jern pr. 100 g og dessuten kalsium, fosfor og C-vitaminer.
Bruksområde
Bærene brukes både naturell og kokt. Blir blant annet benyttet i sauser, grøt, kaker, likører, vin, syltetøy, gelé og saft. Blir også brukt fersk i drinker, som pynt eller i salater.
I Skandinavia og Slesvig-Holsten blir ripsbær ofte brukt i fruktsupper. I Linz i Østerrike, blir den ofte brukt som fyll i Linzer torte. I Franrike blir den både hvit og rød rips brukt i geléen Bar-de-duc. I Storbritannia blir gelé av rips ofte brukt som tilbehør til søndagsstek laget av lam.
Ripsbær egner seg også godt til frysing. Bladene kan også brukes i salat.
Historikk
Sylting av rips vært kjent fra 1600-tallet og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i Norge. Den tidligste skriftene angående produksjon av norsk bærvin har vi fra Finnmark i 1699. Der laget de vin og sirup av villrips. I 1758 skriver slottsprest Otto Holmboe om hvordan han ønsker mer brukt av forskjellige bærtyper til vinlegging som skulle plantes på tørre steder og bli til:
et Slags smaae Nordiske Viingaarde af dette Slags Træer, som til Deels ligner Viin-Tæet, og hvis Bær ere saa saftige og behagalige.
Ikke bare skriver slottspresten dette, han har også selv brukt en irsk vinoppskrift som han deler også i skriveriene sine.