Pors (Myrica gale) er en knehøy busk som vokser på skrinne og fuktige steder. Blomstene er enkle, uanselige og sitter i rakler, han- og hun- blomstene sitter på ulike planter. Frukten består av frø med to ”flytepontonger” slik at den flyter på vannet og spres effektivt. En kan se harpiksdråper på frukten og bladene.
Habitat
Planten foretrekker myrer og skogstjern og da gjerne i nærheten av kysten. Planten vokser fra Helgeland i nord, i Sør-Sverige og til Nord-Spania i sør. Planten finnes også i deler av Nord-Amerika og Asia.
Etymologi
Før i tiden ble pors ofte omtalt som Mirtus. Mirtus er ikke det samme som ordet Myrtus (Mirtus communis) som er myrt på norsk. Navnet pors kan også forveksles med Finnmarkspors (Rhododendron tomentosum), men den har på samme måte som myrt annet utbredelse samt en annen systematisk tilknytting.
Historikk
Pors er ikke en gammel plante i Norge, det er ikke for om ca. 2000 år siden at den sprer seg rund i nå når lyngheiene for alvor etablerte seg i kystområdene. Planten har for det meste blitt brukt som smakstilsetning til øl og mjød. Vi kan gå så langt tilbake som eldre bronsealder for å finne bruk av pors. I Egtvedpikens grav, et bronsealderfunn sørvest for Vejle i Danmark fra ca. 1360 f. Kr. finner vi bruk av pors som en del av drikk som ser ut som blanding av øl og mjød. Som de skriver på Wikipedia «I en skål av bjørkenever hadde hun fått med seg en gjæret fruktdrikk som besto av hvete, tyttebær eller tranebær, frømel av lind og kjertelhår av pors«. De første skriftlige kildene om bruken av pors finner vi hos den tyske benediktinerabbedisse, mystikeren og komponisten Hildegard av Bingen. I gammel tid ble pors brukt som krydderurt i øl for å få frem en bitter smak. Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos Hildegard av Bingen. Ifølge Wikipedia ble:
blader og ris av planten ble lagt i sengehalmen for å holde unna utøy, og avkok er blitt brukt mot skabb og som sårmedisin. Planten inneholder da også antibakterielle stoffer som er blitt brukt i kremer mot uren hud. Det finnes minst 150 organiske forbindelser i pors. Mange av disse er ikke funnet andre steder i planteriket.
Planten var underlagt ble nevnt i lover og forordninger i middelalderen, landsloven nevner f.eks når porsen skal høstes. Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.