Stornesle (Urtica dioica) er en flerårig, opptil 1,5 meter høy plante med krypende jordstengel og opprett vekstform. Stenglene er firkantede, ru og tett dekket av stive hår. Bladene er eggformede med sagtakket rand. Oversiden er mørkegrønn med dyptliggende ribber, mens undersiden er lysegrønn. Begge sider er dekket av stive hår. Planten er særbo, sådan at finnes både hunlige og hanlige individer. Blomstene dannes ved skuddspissene, hvor de sitter i i hengende knipper fra bladhjørnene. De enkelte blomster er små og mangler kronblader. Frøene er nøtter.
Voksested
I tempererte områder, spredt over hele verden. I Norge vanlig over hele landet nær bebyggelse, i næringsrik jord med mye mineraler, ved avfallsplasser, i haver, ved gjødselhauger osv. Brennesle inneholder en del nitrat. En bør derfor ikke plukke neslen når den vokser på gjødselhauger eller ved utedo.
Vokseperiode
Storneslen dukker opp tidlig på våren og vokser langt ut på seinsommeren.
Innsamlingstid
Fra begynnelsen av mai. Kan sankes ut sommeren, men ung stornesle smaker best. Gammel nesle kan være litt seig. Det er lurt å ha en egen plass hvor en kan klippe ofte av neslen. Da holder den seg ung og kan dermed høstes igjennom hele sesongen.
Næringsinnhold
Jern, kalium, fosfor, svovel, kisel, kalsium, mineralsalter. Er også rik på A- og C-vitaminer og inneholder i tillegg B-vitaminer. Brenneslen har dobbelt så stor næringsverdi som gulrot.
Bruksområde
Kan brukes til det meste, bruk den til suppe, te, brød, eggerøre, stuinger, vinlegging og andre retter. Kokekraften kan tilsettes sukker til å få en leskende drikk.
Neslen egner seg godt til frysing etter forvelling og kan dermed brukes igjennom vinterhalvåret istedenfor spinat. Tørking av brenneslebuketter fungerer også fint. Disse kan da også brukes utover vinteren. Bladene på brennesle slutter å brenne når de varmes opp til over 60 grader, eller når du slår kokende vann over dem. En bør ikke koke brenneslen mer en nødvendig ellers blir vitaminene ødelagte.
Røttene kan både kokes eller spises ferske.
Planten har også vært en av Nordens viktigste tekstilplante. Den har også, som fortellingen om de De vilde svane blitt brukt i fiskegarn. Denne bruken går helt tilbake til steinalderen. Brenneslestengelen inneholder bastfibre som er både fine og sterke. Den behandle nesten på samme måte som lin for å bli til tråd.
Brennesle ble også brukt til fôr. Kyrne skulle både få mer og fetere melk. Smøret skulle også bli gulere og mer vitaminrikt. Hønsene fikk også neslefrø og skulle de da verpe flittigere. Under krigen ble farge fra brennesle brukt til å farge tøy kamuflasjegrønt.
Giftighet
Irriterer huden og gir utslett ved berøring. Giften forsvinner ved koking og tørking.
Navnet
I verket Våre ville planter skriver prof. Nordhagen etterfølgende:
Plantenavnet nesle (i våre dialekter nisle, nasle, nosle, netla, notla) har tilsvar i nesten alle germanske språk og går tilbake til det urgermanske natilón. Dette er igjen en avledning til natón, som er bevart i det norske dialektnavnet brenne-nata (-neta, -noto, -not med forvanskninger). Også dette har tilsvar i andre språk. Plantenavnet hører til den germanske rot nat (indoeuropeisk nad) med betydningen «knytte, binde». Samme rot finnes i substantivet nett, fiskenett.
Historikk
I eventyret De vilde svaner etter H. C. Andersen finnes det en realistisk fortelling om en av neslens bruksområder. Utsnittet forteller om bruken av nesle-garn, noe som H. C. Andersen eventuelt har hatt kjennskap til og noe som Elise fra sagnet må lage til å få vekk trolldommen som lå på hennes brødrer. Elise ligger i sin hule og til henne kommer en gammel kone i hennes drøm og sier:
«Dine Brødre kan frelses!» sagde hun, «men har Du Mod og Udholdenhed. Vel er Havet blødere end dine fine Hænder, og omformer dog de haarde Stene, men det føler ikke den Smerte, dine Fingre vilde føle; det har intet Hjerte, lider ikke den Angest og Qval, Du maa udholde. Seer Du denne Brændenælde, jeg holder i min Haand! af denne Slags voxe mange rundt om Hulen, hvor Du sover; kun de der, og de, som skyde frem paa Kirkegaardens Grave, ere brugelige, mærk Dig det; dem maa Du plukke, skjøndt de vil brænde din Hud i Vabler; bryd Nælderne med dine Fødder, da faaer Du Hør; med den skal Du snoe og binde elleve Pantserskjorter, med lange Ærmer, kast disse over de elleve vilde Svaner, saa er Trolddommen løst. Men husk vel paa, at fra det Øieblik, Du begynder dette Arbeide, og lige til det er fuldendt, om der endog gaaer Aar imellem, maa Du ikke tale; det første Ord, Du siger, gaaer som en dræbende Dolk i dine Brødres Hjerte; ved Din Tunge hænger deres Liv. Mærk Dig Alt dette!»
På Nerlandsøya ligger funnestedet for Kvalsundbåtene fra 600 – 700 e.Kr. Disse båtene er noen av de eldste båtfunn i Norge. I en av disse båtene ble det funnet en stor bunt neslestenger. I Osebergskipet som ble laget noen hundre år seinere ble det funnet neslefrø. Neslefrø tok også norske invandrere med seg til Island på Landnåmstiden.
Folketro
En rar metode til å finne ut om en person er syk eller ikke har Simon Paullii (1603-1680) beskrevet:
Kunne brenneslen holde seg frisk lagt i et sykt menneskes urin i 24 timer, ville den syke komme seg, men visnet den, var det tegn på at den syke skulle dø eller at han svevde i den største livsfare.
Brenneslen var også planten til den norrøne guden Tor. Når han slo med hammeren Mjølner så det lynte på himmelen, kastet man brennesle på varmen for at ikke lynet skulle treffe dem. Man regnet med at lynet ikke ville treffe et hus som hadde Tors plante i seg.
Folkemedisin
I sin urtebok En skøn lystig ny urtegaardt… fra 1546 skriver Henrik Smith (1495-1563):
Vor himmelske Fader har stedse lagt sin Visdom og Storhed for Dagen, fornemmelig i de tilsynelatende ubetydeligste Ting. Herpaa afgive de foragtelige Nelder et tydeligt Exempel. Nelderne ere vel ikke saa smukke som de vellugtende Nelliker, Violer og mange andre Blomster, men ikke destomindre overgaa de dem alle i Kraft og Dyd som Lægeplanter betragtet. Jeg vil derfor sætte denne Plante først i min Urtebog.
Det finnes også eldre kilder som beskriver neslen som et medisinsk under. For den greske oldtidslegen Pedanius Dioscorides (rundt 40-90 AD) kunne neslen hjelpe mot det meste av sykdommer blant annet kunne den være god mot kronisk hoste, hudutslett, leddgikt og lungehinnebetennelse. Planten kan også ifølge eldre urte/legebøker hjelpe mot urinveisbesvær, sjenerende nattsvette, tuberkulose, forstoppelse, sterk menstruasjon, gulsott, hemoroider, urinsyregikt, nyrestein, neslefeber og epilepsi. Den skal visstnok også fremme melkeydelsen hos ammende kvinner, være blodrensende, kunne brukes ved blodfattighet, virke svakt urindrivende samt blodsukkersenkende, noe som hjelper mot revmatiske lidelser, ødem og milde former for diabetes.
Anbefales også mot kronisk hudutslett, kronisk og akutt leddreumatisme samt lungehinnebetennelse. Også god mot all mangel for A-vitamin og jern. Brukes også mot tuberkulose, sjenerende svetting om natten, forstoppelse, gulsott, sterk menstruasjon, epilepsi, flass og hemoroider. Urten er også bloddannende og blodrensende samt mageregulerende.