Snart kommer februar og det er på tide å spå. Dagen som skulle representere februar, den 26. desember aka Sankt Stefanus dag, var ganske spennende med mye vind og nedbør:
Natten begynte med regn. K 11 – fortsatt mye regn. Varmt. I 18-tida ble det mye vind og regn, så klarnet ut på kvelden med bare vind og et lite minus. Månen er 8 dager gammel.
Værstatistikken fra Yr er ganske enig med meg, bortsett fra det lille minuset på slutten, men det kunne jo stemme siden målestasjonen ligger ved vannet og det kunne vært mildere der:
Det ligger an til en mild og regnfull start på februar, med nye nedbør hele måneden bortsett fra på slutten. Det blir en del vind etter den første uka i februar.
Ifølge folketro skulle man legge merke til været de 12 første juledagene for å få indikasjon på hvordan været blir neste år. Hver dag tilsvarte en måned i det nye året: 25. desember for januar, 26. desember for februar osv.. Jeg har notert været på Tjennbakken fra 25. desember til 1. januar, og måtte så dra til Hvalstad. Så hvis varselet for september til desember blir feil, er det Magnus sin feil fordi han ikke noterte været riktig. Og hvis det er feil ellers, er det på grunn av klimaendringer.
Slik var været den 25. desember:
Døgnet begynte mildt, natten var vindstille med liten pluss frem til kl 12. Midt på dagen kom det en liten minusgrad, så mildt igjen, med regn. Det var tåkete hele dagen. Småregn rund kl 17 – 20, regn til midnatt. Solnedgang var rød, noe som varsler vind neste dag. Vind ble det forresten.
25. desember var mandag, og det sies at hvis det er mandag så blir det «middels vinter, god vår og regnfull sommer med mye vind».
Værvarsel for januar
Første tredjedel av måneden mildt, noe kaldere i midten. Ubetydelig med nedbør første halvparten av måneden, mer nedbør i siste tredjedel av måneden, trolig som regn. Mye tåke hele måneden.
Oppdatering og oppsummering
Jeg gikk inn på Yr senere og hentet ut statistikken for hver av dagene. Her er statistikk for 25 desember, som skulle representere januar, noe annerledes enn det jeg har observert.
Nå er januar vel overstått og jeg har hentet ut statistikken fra Yr. Ingenting stemmer, uansett hvordan man snur på det.
Vi har lenge lekt med tanken om å kjøpe et småbruk og bo på landet. Magnus ønsket seg et vann ved siden av bruket og jeg ville at det skulle være i Telemark. Det siste året var jeg mye på Finn og bidro greit til deres «ett av de mest søkte ord» statistikken. Les videre →
Med oss kom det noen planter til gården som ikke finnes vanligvis i Norge. Først ute er Nanking Cherry (Prunus tomentosa). Kun ett sted på nettet finner jeg forslag til norsk navn på den, og det er på en nedlagt side. Lodnekirsebær heter den kanskje. Ikke umulig, siden på svensk Wikipedia heter den Luddkörsbär. Det er en hardfør busk som blomstrer tidlig på våren, gjerne før alt annet, og er dermed veldig populær hos biene som nettopp har våknet.
Når bærene er modne, er de på størrelse med solbær, sitter tett inntil stammen og kan sitte lenge på busken uten å falle av, selv om de er modne. Hvis de får lov av fuglene å henge i fred, vel å merke. Smaken er en fin balanse mellom søt og syrlig.
Lodnekirsebær stammer opprinnelig fra Kina/ Korea/ Mongolia, men kultiveres gjerne i andre land. Mine foreldrene hadde en hekk av disse på datsjaen vår i Ukraina. Det var glede å spise dem og pine å plukke, siden det kunne bli ganske mye av dem om man ble lei.
Jeg og Magnus var i 2012 på besøk hos min onkel i Sibir. De hadde dem også på datsjaen sin, og vi fikk med oss et dusin småplanter. De ble selvsådd: man spytter ut stein der man spiser. Jeg hadde ingen egen hage på den tiden, så plantene sto på balkongen i et par måneder, før de ble donert til Øverland gård der jeg har andel. Plantene på Tjennbakken er da første generasjon som er klekket ut i Norge fra Øverland-stein.