Skattejakt i Baglerstredet

Det fine med Finn.no er at det dukker opp noen fine annonser av og til. Her om dagen fant jeg en annonse om et hus i Gamlebyen i Oslo som skulle rives om to uker. Jeg tok kontakt med mannen som la ut annonsen og avtalte å møte han ved huset mandagen den 18. september.

Jeg snakket også med Asgeir, en kompis som bor i Gamlebyen, noen få minutters gangvei fra huset, og fikk han til å bli med på en liten skattejakt. Han slå til og ble med. Den mandagen møtte jeg opp hos Asgeir og la igjen noen av tingene mine. Han hadde samlet sammen noe verktøy som vi kunne bruke for å demontere det vi ønsket å få med oss.

Vi møte eieren av huset som avtalt klokken ti den dagen. Vi tok en liten tur igjennom huset. Eieren var veldig streng på det at han ikke ønsket at vi skulle fjerne vinduer eller dører inn i husene, han hadde hatt problemer med at folk tok seg til rette og overnattet i bygningene. Dette gjentok han når vi var ute igjen og han forklarte for oss at han hadde skrudd igjen døra til det ene uthuset. Mens vi står der så banker han på døra til uthuset for å sjekke om noen var der inne. Først hørte vi ikke en lyd men så plutselig spretter en person ut av det ene vinduet og løper vekk. Vi skjønte fort at det stemte det han sa. Etter en liten runde i resten av bygningsmassen overga eieren husnøklene til meg og sa at vi kunne bare legge nøklene i postkassa når vi var ferdige. Det var noen andre som skulle komme klokken seks på kveldet og prøve å få med seg noen av de gamle bjelkene så var i den ene veggen av huset.

Jeg og Asgeir bestemte oss for å ta et og et rom i huset om gangen i stedet for å gå igjennom alt først. På denne måten kunne vi holde spenningen oppe helt til slutt, vi viste jo ikke hva vi kunne finne. Vi startet på loftet i hovedbygningen. Vi skjønte fort hvorfor huset måtte rives og ikke kunne renoveres. Det var sopp og fukt i hele huset. Det manglet også store deler av taket i det ene rommet og veggene der var gjennområtne. På loftet, vårt første stopp, så vi en fin liten vedovn, ellers var det ikke så mye å hente. Vi klarte å få ovnen løs fra pipa ved å bruke noen kraftige spark. Så var det bare å sette i gang for å demontere det vi kunne av ovnen for å gjøre den lettere samt tømme den for aske. Vi skulle tross alt få den ned en kanskje så bratt trapp. Nå hadde vi ikke med oss noe tau for å heise ned ovnen. Vi fant derfor det nest beste, en gammel ledning som vi dro ned fra veggen og surret rund ovnen. Asgeir meldte seg frivillig for å gå ned og ta i mot.

Det tok ikke lang tid for at jeg fant ut at det ikke var så lurt å bruke en ledning med veggfestene fortsatt hengende på, jeg ba Asgeir om å flytte seg og så slapp jeg ned hele greia, en ovn skal jo tåle litt. Fallet ned trappa gikk bra, både ovnen og Asgeir overlevde.

Når vi var ferdige med loftet var det om å gjøre å sjekke første etasjen. Her var det ikke mye å hente. Det eneste jeg tok vare på var noen gamle lyskupler i glass samt en lampe som stå ute på veranda. Ikke helt sikker hvor på Tjennbakken vi får bruk for lampen, men vi skal nok finne et eller annet sted hvor den passer inn.

Kan vel nevne det også at på utsiden av inngangsdøren inn til hovedhuset lå det en lecablokk. Jeg la merke til at noe lå inne i ett hull i blokken. Jeg fikk hånda ned i hullet og fisket ut et gammelt øyeskylleglass, ligger lignende glass ute på Finn.no til salgs for 100 kroner. Storskatt dette her.

Når kan jeg vel nevne at Asgeir skulle få noen betalingen for å hjelpe til. Jeg tok med noen pils samt noen småflasker med noen sterke dråper. Vi skulle dele en flaske øl for hver del av huset vi gikk igjennom.

Neste sted for skattejakten var uthuset, det vil si den bygningen hvor det ene personen løp ut av når vi banket på tidligere på dagen. Her ble det en del skruing av noen ekstra lange skruer i døra. Vi kunne godt stått over å sjekke den delen av uthuset. Når vi kom inn døra ble vi møtt av stanken av urin og flasker fylt med samme væske som lå på gulvet. Inne i de to rommene var det heller ingen ting å hente, lå en madrass på gulvet og noen klær etter han som bodde der. Vi kom oss fort ut, skrudde døra igjen og tok oss en øl før vi skulle gå på neste mål.

Neste mål stå rett utenfor underetasjen. Vi tok og skrudde av en dør som går inn under trappa på utsiden av huset (altså ikke inn i huset), jeg sparte på hengslene til seinere bruk. Jeg hadde også tenkt å ta med rekkverket utenfor inngangsdøren i underetasjen og bruke det til dukkehuset til Maria. Plankene så noen lunde greie ut ved første syn men vi så fort at de var råtne i bunnen. Jeg tok derfor kun med en plank som jeg har tenkt å bruke som mal når jeg lager nytt rekkverk til dukkehuset, noe som jeg har tenkt å fikse litt på neste år.

Når vi var ferdige med å få ut planken og var klare igjen for neste misjon kom det en noe trøtt type tuslende inn i hagen. Det var samme person som stakk til skogs fra uthuset. Han lurte på om han kunne reise inn i huset igjen og hente noen eiendeler. Vi sa at det var greit. Han gikk raskt inn og ut av vinduet og det virket som han hadde like mye ut med seg som når han reiste inn. Var nok bare stoffer som han skulle hente.

Vi tok oss videre inn i underetasjen, den var nok så råtten. Vi fant to av de tidligere beboerne liggende på gulvet. De har nok hatt et godt liv før i tiden. Ellers var det ikke mye å hente fra denne etasjen. Fikk med oss en ting som vi fikk god bruk for på neste plass.

Når vi hadde sagt farvel skjelettene og tatt en øl til ble det en tur ut i vedskjulet. Her var det eneste å ta vare på en binge med kull. Kullene har jeg tenkt å bruke i smia. Nå som vi ikke hadde noen spade så ble det enklest for oss å sage ned den denne siden av bingen og skuffe så kullene langs gulvet og ut igjennom døra og opp i en pose. Her fikk vi bruk for en den ene tingen underetasjen, et oppvaskstativ. Oppvaskstativ skal også brukes på Tjennbakken, må bare males litt først.

Det ble 8 halvfulle svarte sekker med kull ut av denne jobben. Neste sted på denne skattejakten ble kjelleren på uthuset. Her var det dessverre heller ikke så mye å hente, vi fant et stativ fra en gammel symaskin samt en gammelt vindu. Det var meningen å ta med stativet men det ble dessverre glemt når alle tingene skulle hentes dagen etterpå. Det gamle vinduet skal nok kunne brukes til noe fint.

Det mest spennende stedet hadde vi gjemt til sist. Loftet på uthuset hadde vi tatt et smugtitt på tidligere på dagen. For å komme oss opp til loftet måtte vi bruke døren som vi hadde også skrudd ned tidligere på dagen.  Jeg kom meg opp på loftet ved å klatre opp på dørbladet.

Inne var det trangt og mørkt, hele loftet var fylt opp med gamle planker og annet skrot. Det jeg hadde lagt merke til ved smugtittingen var en kasse som lå under plankene, i kassen hadde jeg sett  noen gamle flasker.  Nå som det var veldig mørkt på loftet og vi ikke hadde noen lommelykt så konsentrerte jeg meg om å få fram flaskene og kassen. Flaskene så ut for å ha innehold noe rar drikke, kassen var jo ekstra fin, en flaskekasse fra Gamlebyen og med navnet på Oslos skytshelgen malt på. Jeg har laget en egen artikkel om det som var i flaskene.

For litt info om St. Hallvard så tar jeg dette fra artikkelen om han på den norske Wikipedia:

Man vet lite sikkert om Sankt Hallvards liv, men de islandske annalene skriver ham som drept i år 1043. Ifølge legenden ble gutten som skulle bli den hellige Hallvard født Hallvard Vebjørnsson i Lier, som sønn av storbonden Vebjørn på Husaby og Thorny, søster eller søsterdatter til Åsta Gudbrandsdatter, mor til de norske kongene Olav den hellige og Harald Hardråde. Hallvard vokste opp med sine foreldre på gården Husaby i Ytre Lier, og var ifølge legenden med sin far på handelsreiser, blant annet til Gotland.

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse Drammensfjorden, kom en gravid kvinnelig trell løpende opp til ham og ba om å få bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun hadde nektet for å ha gjort det, men mennene trodde henne ikke og hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Straffen for tyveri var døden. Kvinnen sa hun var villig til å bære jernbyrd for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne opp i båten.

Da de hadde så vidt kommet ut i fjorden nådde mennene som forfulgte kvinnen stranden. De prøvde så å overtale St. Hallvard til å overlate kvinnen til dem, men han nektet. Mennene ble rasende og skjøt på St. Hallvard. Han ble truffet i halsen og døde. Så slo de kvinnen i hjel. De senket deretter liket til Hallvard med en kvernstein bundet til liket for å skjule sine ugjerninger.

Til tross for den tunge kvernsteinen fløt liket til St. Hallvard opp mot vannflaten. Venner av Hallvard soknet etter ham, fisket ham opp med vidjekvister, og gravla ham med prakt i sin hjembygd. Men det viste seg snart jærtegn ved graven hans; vidjekvistene som ble brukt i sokningen begynte å spire, og hans ry for hellighet vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en martyr.

Det er mye nytt en kan lære ved noen enkle søk nettet. Men nå var det ikke bare disse flaskene og kassen jeg fant på loftet. Vi fant en del gamle hefter, bøker samt noen postkort og bilder. Jeg fant også en kasse med mye rart i som jeg skriver om i et annet innlegg.

En kan si at turen til huset var verdt besøket, som sagt tidligere så fant vi en del ting som jeg kan bruke på gården, vedovn, vindu, taklampe, kull, flaskekasse, flasker og andre ting. Kan også nevne at folk så litt rart på oss når vi gikk hjem til Asgeir etter at vi var ferdige på skattejakten. Ikke det at vi dro så mye med oss denne gangen, tok kun to tre poser med oss samt flaskekassen. Resten skulle hentes dagen etter på med en bil.

Det var nok på grunn av vårt utseende at folk snudde seg rund. Men uansett, en fin tur og nok av ting å ha ut av jakten. Ølene smakte også godt.