Flaskene fra Baglerstredet

Publisert av

Som nevnt i innlegget Skattajakt i Baglerstredet så skulle jeg skrive noe om flaskene jeg fant oppe på loftet i uthuset. Nå er det sånn at ved bruk at nettet så kan en finne informasjon om det meste. Det er akkurat det jeg gjorde med flaskene, jeg søkte opp navnet på produsenten og fant etterfølgende:

A. Parelius het egentlig Annæus Benedictus Leth Parelius og var født i 1833 og død i 1890. Parelius (Pareliusnavnet kommer fra det latinske par helios, som betyr nær solen) var født i Meldal i Trøndelag. Han var Cand. Pharm og startet mineralvannfabrikken A. Parelius Mineralvannfabrikk i 1872. Fabrikken produserte medisinske vann som selters, soda, alkoholfritt ingefærøl, samt noe som het apollinaris (Apollinaris, et alkalisk, karbondioksidholdig mineralvann fra en kilde ved kurstedet Bad Neuenahr-Ahrweiler, Tyskland. Blir også fremstilt syntetisk.).

Det sies at drikken pjolter ble oppfunnet av Parelius og hans venn A. P. Holter, navnet kom av siste nevntes navn. Pjolter er blanding av whisky og selters. Dette er litt annet opphav en det vi får oppgitt på den norske Wikipedia:

Betegnelsen pjolter er av uvisst opphav, men flere forslag har blitt fremmet. En pjolt eller pjalt er en fille eller en ynkelig person. Begrepet om «å slå sine pjalter sammen» er kjent. En pjolter kan da være en sammenblandet drikk av ynkelig og simpelt innhold. «En underlig detalj ved norsk er at ord som begynner med pj- eller fj- gjerne har en litt nedsettende betydning: pjalter, pjokk, pjatt, fjomp, fjes og en hel del andre.»

I Vinmonopolets «Faglige meddelelser» nr. 15 1936 nevnes «pjolter. Navnet skal stamme fra det finske poltis, og drikken fikk innpass her i landet efter de skandinaviske studentermøter i begynnelsen av sekstiårene [eller 1860-årene]. Den blev fra først av blandet av konjakk».

Det finske ordet «paltoris» betyr blanding. Lydmessig kan det være en sammenheng mellom dette og pjolter.

Navnet på flasken har også et spennende opphav. Navnet kommer fra byen Vichy i Frankrike. Byen ligger ved elven Allier. Byen er kjent for a være en internasjonalt kur- og badested hvor det finnes alkalisk, sterkt karbondioksidholdig kildevann. Dette vannet tappes på flasker og selges som vichyvann. Når er jeg ikke sikker om vannet som Parelius solgte i Norge kommer fra disse kildene eller om det var vann fra norske kilder. Nå står det la source de la grande grille på flaskene, kommer vannet på dette stedet her som jeg fant på et gammelt postkort:

Grande Grille skal ifølge boken Traveller’s classical Guide through France fra 1840 være en av syv varme kilder i Vichy. Vannet har temperatur på 32-34 grader

I heftet Lokalhistorie – Medlemsblad for Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening finner vi dette:

Annonsen om Parelius selters ble brukt helt frem til ca. 1950 av Nora Fabrikker som hadde overtatt retten til seltersen med dette navnet. Parelius hadde to søstre. Det var Ebba (Usbeke) gift Dick og Anna gift med presten Carl Roll. Parelius var hele sitt liv ungkar, men han hadde en sønn født i 1879. Sønnen ble satt bort til pleieforeldre for kr 40.- i året. Denne sønnen het Fredrik Arnoldus Parelius. Han fortalte i et intervju i A-magasinet i 22. mars 1969, da var han 90 år, at han hadde 20 forskjellige pleieforeldre innen han var 4 år. Som 10 åring “bestyrte” han en gård i Østfold. Senere var han en tid sammen med sin virkelige mor og var ekspeditør i morens delikatesseforretning på Enerhaugen. Han hadde aldri hatt noe kontakt med sin far. Tilbake til Holtet (Hovedgård) i 1880, her finner vi fabrikant Parelius f. 22.04. 1833 og Lage Roll. På Øvre Holtet i Ekebergveien bor enken Birthe Halvorsen. På Holtet Vestre i Kongsveien finner vi Gunder Hansens enke. Ved mineralvannfabrikant Annæus Benedictus Leth Parelius sin død 30.09. 1890 arvet hans bror overrettssakfører Marcus Hegge Parelius eiendommen Solnær (Holtet) og mineralvannfabrikken. Han arvet fabrikken på betingelse av at navnet fortsatt skulle være A. Parelius Mineralvannfabrikk. Halvsøsteren Margrethe Parelius sin arv var et vederlag på kr. 200.- årlig så lenge hun levde. Annæus Leth Parelius sin sønn arvet ingen ting. Marcus Hegge Parelius oppgav sakføreryrket i Bodø og flyttet til Kristiania. Han er registrert i folketellingen i 1875 og bodde på Victoria Terasse. Han var mineralvannfabrikant i noen år før han trakk seg tilbake og overlot fabrikken til et A/S. I 1921 ble fabrikken overtatt av Christiania Aktie ØlBryggeri i Åkebergveien (kalt Christiania Aktiebryggeri). Rettighetene til seltersnavnet “Parelius” ble så overtatt av Nora i 1932. Overrettssakfører Marcus Hegge Parelius solgte Holtet i 1898 til grosserer O. Johannesen og Theodor Jensen for kr. 35.000.- kontant.

Sønnen Fredrik Parelius fikk litt av en start på livet med klarte å heve seg opp fra fattigdom og elendighet, på Wikipedia står det:

Hans far var fabrikkeier Annæus Benedictus Parelius og mor var ugift tjenestepike Julie Mathea Skarpsno. I løpet av sine fire første år hadde Fredrik vært på 20 barnehjem, deretter fikk han et mer stabilt fosterhjem. Julie holdt også kontakt med barna og prostituerte seg for å kunne forsørge seg selv og to barn. Fredrik møtte aldri sin far som døde da han var 8 år. Han fikk imidlertid skolegang og klarte seg bra. Ti år gammel var han gårdsbestyrer i Rygge for en gård som tilhørte en venninne av moren.

I Norsk bibliografisk leksikon kan vi også lese dette:

Parelius skrev aldri dagbok, men han har uttalt at hans kristianiaromaner på mange vis er en slags dagbøker. I flere av bøkene er det hans egen familiebakgrunn og oppvekst som utgjør grunnstammen. Stikkordmessig dreier det seg om: gutt født utenfor ekteskap vokser opp hos pleieforeldre på østkanten; det demrer for gutten at hans egentlige far er velstående og fornem og at han selv hører hjemme i farens miljø; gutten har begavelse og oppdrift, skaffer seg god utdannelse, når høy posisjon i det borgerlige samfunn; gutten drømmer hele sitt liv om sin barndomsforelskelse, “eventyrprinsessen” fra overklassen, innvies i seksuallivet av arbeiderjenter som gutt og har som voksen et seksuelt forhold til moden, erfaren frue fra borgerskapet, og forenes så til slutt med eventyrprinsessen fra barndommen.

Ja, det er litt historikk en kan få ut av merkene på en flaske med Vichyvand nå til dags, og det på kun på noen få minutter. Ønsker du mer lesning om ting vi fant på Skattejakten i Baglerstredet så har jeg også skrevet om noen treformer jeg fant i en kasse på samme loft som A. Parelius sine flasker.

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *